Alt om kredittopplysninger!

Hvordan sjekke hvilke kredittopplysninger som er registrert på meg?

Svært mange går rundt og er usikker på hvilke kredittopplysninger som er registrert på dem. De fikk gjerne et inkassovarsel og kanskje til og med et inkassokrav en gang tilbake i tiden og går i den tro at de av denne grunn har fått en betalingsanmerkning som blir stående resten av livet. De aller fleste kan ta dette med stor ro. Det er heldigvis ikke nok at et krav blir oversendt til et inkassobyrå for å få en betalingsanmerkning. Du kan lese mer om hva som skal til for å ble registrert med en negativ betalingsanmerkning her.

Hvilke opplysninger har kredittopplysningsbyrået registrert om meg?

Kredittopplysninger er mye mer enn betalingsanmerkninger. Følgende forhold er eksempler på opplysninger som kredittopplysningsbyråene bruker når de lager en såkalt profil eller "score" av din kredittverdighet:

• Eventuelle betalingsanmerkninger.
• Pantstillelser (frivillige og tvungen (utleggspant).
• Opplysninger fra utleggsregisteret.
• Skatteopplysninger (formue, inntekt og skatt fra de 3 siste skatteoppgjørene).
• Adresse og adressehistorikk.
• Personlige konkurser.
• Eventuell gjeldsordning eller åpnet gjeldsforhandlinger.
• Næringsinteresser.
• Registrerte eiendeler (eks: hus, bil, båt og mc).
• M.m.

Ut i fra ovenstående opplysninger analyser kredittopplysningsbyårene din situasjon og har formler som gir deg en "score" som tilsier sannsynlighet for at du skal få betalingsproblemer i fremtiden. Stabilitet er noe som er viktig i denne sammenhengen. Folk som flytter ofte, har ujevn inntekt og lignende kommer oftere ut i betalingsproblemer enn personer som lever et mer typisk A4-liv.

Høy inntekt i seg selv er ikke nødvendigvis bare positivt. Store variasjoner i inntekt fra år til år er noe som ikke er bra for kredittverdighetene. Dersom du har en jevn inntekt med en svak økning fra år til år så tyder dette på stabilitet noe som historisk sett tyder på at du vil oppfylle dine forpliktelser i fremtiden.

Mange næringsinteresser tyder på den ene siden at du er aktiv og ressurssterk men på den andre siden er det tegn på risiko og mange baller i luften som medfører fare for at du mister oversikt. Negative betalingsanmerkninger, registrering i utleggsregisteret, personlig konkurs og gjeldsordning er forhold som alene i de aller fleste tilfeller automatisk gir deg en så dårlig kredittverdighet at du sannsynligvis vil få avslag på alt av søknader om lån og kreditter. Dette gjelder også så små enkle ting som abonnement på mobiltelefon og lignende.

Hvordan sjekke hva som er registrert på meg?

For å finne ut hva kredittopplysningsbyråene har registrert om deg så kan du selv kontakte kredittopplysningsbyråene og be om en utskrift av registrerte opplysninger. Dette vil alltid bli sendt til din folkeregistrerte adresse for å unngå at andre kan få ut opplysningene og dermed bryte taushetsplikten til kredittopplysningsbyråene. Du kan lese mer om hvordan du kredittsjekker deg selv i denne artikkelen på kredittsjekk.net.

 Hvem har lov til å kredittsjekke meg?

For å ha lov til å foreta en kredittsjekk av deg må det foreligge et behov, normalt skal dette medføre et kredittelement. Med et kredittelement mener vi at den som ønsker å foreta en kredittsjekk av deg skal kunne vise til at de skal yte en eller annen form for kreditt eller lån til deg som medfører en økonomisk risiko for kreditor.

Kan arbeidsgiver foreta en kredittsjekk av meg?

I vanlige arbeidsforhold kan arbeidsgiveren ikke kredittsjekke arbeidstakere eller arbeidssøkere. Kun i stillinger med høyere funksjon med et betydelig økonomisk ansvar gir grunnlag for å foreta en kredittsjekk. En kredittsjekk kan forøvrig kun foretas i sluttfasen av en ansettelsesprosess. Med andre ord så kan du redegjøre for eventuelle negative opplysninger om deg i et jobbintervju til en stilling hvor du kan forvente å bli kredittsjekket. Seriøse arbeidsgivere vil alltid opplyse deg om at du vil bli kredittvurdert før dette utføres.

Vanlige stillinger som kassamedarbeidere og lignende som også medfører en viss økonomisk risiko for arbeidsgiver medfører allikevel ikke en stor nok risiko for arbeidsgiver til at det gir grunnlag for kredittsjekk.